Elven Erasinos (bildet over) renner gjennom Nea Kios, en liten fiskerlandsby med grusstrand, gode fisketavernaer og et digert torg hvor du kan drikke kaffe og se på livet. Er du tidlig våken en morgen, kan du dra og kjøpe sprellfersk fisk på brygga (bilde t.v.)

Nea Kios er på et vis overdimensjonert, det bor ca 3.500 mennesker her, men torget og hovedveien gjennom byen er anlagt for minst ti ganger så mange mennesker. Men det er en grunn for det: Torget brukes ivrig til ulike arrangementer og landsbyfester, som karneval i februar, Mikrasitika-festivalen i juli og Kiana-festivalen i august.

Navnet Nea (Nye) Kios kan få oss til å tro at det også finnes et gammel Kios, og det gjør det, men det ligger i Tyrkia. Grekere derfra slo seg ned her i 1927 og kalte byen sin Nea Kios.

Til landsbyen Mili, som betyr møller, drar nafpliotene ikke bare for å besøke Lerna, men kanskje heller for å spise det de mener er distriktets beste grillspyd, souvlakia.

Ferskvannskilder og en innsjø (bilde t.v.), omspunnet av mytologi, lå like ved Milos og Lerna. Den bunnløse sjøen var en av inngangene til dødsriket. Det var her Poseidon og Amymoni skapte sønnen Nafplios, navnefar til Nafplio, og Herakles kjempet ned monsteret Hydra, en drage med slangekropp og ni hoder. (Herakles måtte nedkjempe tolv ulike monstre i sine såkalte storverk, det første av dem var Løven fra Nemea.) Innsjøen, som fremdeles finnes, er overtatt av Nafplios vannverk. En ganske fascinerende tanke, faktisk: Når du drikker vann i Nafplio, drikker du vannet fra en mytologisk innsjø!

I Mili finner du også tårnet som er avbildet t.v. Det ble bygget av frankerne, som regjerte her i rundt regnet 250 år fram til år 1460, og kalles Pirgos tis vasilopoulas, eller Prinsessetårnet. På berget bortenfor, Pontinou, finner vi ruinene etter Lernaslottet, som sist ble brukt under frigjøringskampene som startet i 1821, og deretter forlatt.

Den siste landsbyen vi kommer til, når vi drar sør/sørvestover i Argolida, er Kiveri. Den skal, om vi skal tro på legendene, være grunnlagt av noen av de første dorerne (et gresk oldtidsfolk) som kom til Peloponnes, i det 1600 århundre f.v.t. Det vi vet med sikkerhet er at Kiveri betyr (å) regjere, og at det har bodd folk her kontinuerlig siden antikken. I våre dager drar folk hit for å slappe av på stranden eller nyte fisk på en av tavernaene i sjøsiden.

Les mer om strendene til Nea Kios, Mili og Kiveri her.

Kjører du litt videre sørover kommer du til Arkadia fylke og til landsbyene Xiropigado og Paralio Astros.